Mat som medisin, går det an?

Hva er det å være i homøostase?

De fleste er vel enige i at kostholdet vårt er viktig for helsen. Det er en av flere faktorer for å ha en god livskvalitet. Her kan også nevnes blant annet fysisk aktivitet, frisk luft, stressmestring og nok søvn. I biopatien kaller vi dette for å være i homøostase, noe kroppen er når den klarer å balansere opptak og avgiftning på en tilfredsstillende måte, slik at ikke "begeret renner over". For å klare det, må vi prøve å begrense de såkalte antihomøostatiske faktorer (heretter kalt AHF). Det sier seg selv at dette gjelder dårlig kosthold, røyking, stress, mangel på mosjon, frisk luft, søvn osv. Jeg skal ikke gå mer inn på det, men for de som er interessert i å vite litt om hva biopati er, legger jeg ved en link i bunnen av dette innlegget.

Barn og unges forhold til kosthold og mosjon:

Nå er det kostholdet jeg vil konsentrere meg mest om her i bloggen, selv om jeg mener at alle de nevnte faktorene er viktige. Alt henger egentlig sammen. Spiser vi sunt, får vi mer energi til å bevege oss, som igjen minsker stress og gir bedre søvn og vice versa. Dessverre er det en tendens blant mange barn og unge i dag til å bevege seg for lite. Med et usunt kosthold i tillegg, vil de fort komme inn i en ond sirkel. Jeg er virkelig bekymret for hvordan det skal gå med den oppvoksende slekt om det ikke gjøres drastiske endringer. Barna burde lært mye mer om kosthold både hjemme og på skolen. De fleste liker godt faget mat og helse, så her kunne det vært gjort mye. Dessuten har vi som foreldre et ansvar. Barna vil i det store og det hele "kopiere" det vi gjør.

Hva er så sunn mat?

Alle har vel en formening om hva sunn mat er. Faktum er at det har vært en del forandringer de siste 60 årene, og ikke alltid til det bedre. Blant annet har vi blitt lært opp til at fett er farlig. Her til lands spiser vi veldig mye brødskiver, helst med lettmargarin og magert pålegg. Samtidig har forbruket av sukker og ellers raske karbohydrater skutt til himmels! Raffinerte vegetabilske oljer har blitt omtalt som sunne. Brus og godterier og annen junkfood er nå for mange hverdagskost. Er det rart at vi har en fedmeepidemi og at forekomsten av mange forskjellige sykdommer eskalerer? Disse tingene vil jeg komme nærmere inn på i egne blogginnlegg. Mye såkalt populær-mat kan forresten enkelt gjøres sunnere.

Er det mulig å spise seg frisk?

Det er mange sykdommer/tilstander en helt klart kan spise seg frisk fra. Blant disse er diabetes 2, høyt blodtrykk og forhøyet kolesterol. Hadde også legene hatt mer kunnskap om kost og ernæring og vært flinkere til å informere om dette, hadde mange sluppet å gå på medisiner, med de bivirkninger de vil kunne forårsake.

Alvorlige sykdommer som hjerte/karsykdommer og kreft øker også i omfang. Her er et sitat fra kreftregisteret: "Faktorer som kosthold og/eller overvekt, manglende fysisk aktivitet og alkohol står også bak et betydelig antall krefttilfeller."

Nå er det viktig å få frem at ingen har noen garanti for god helse, men jeg mener det er mye en kan gjøre for å begrense mest mulig av de forskjellige AHF. En del styres av gener, men visste du at det forskes i noe som heter epigenetikk*, nemlig muligheten til å "skru av og på" gener?

Essensielle næringsstoffer:

Mange tenker kanskje at det ikke er så nøye hva en putter i seg, mat er mat. Slik fungerer det dessverre ikke. Kroppen kan syntetisere en del næringsstoffer, den er fantastisk tilrettelagt sånn! Mange næringsstoffer er imidlertid essensielle, kroppen kan ikke produsere de selv. Jeg vil gå inn på de viktigste av disse stoffene i egne blogginnlegg og komme med tips om hvordan en enkelt kan sørge for å fylle kroppen tilstrekkelig med disse viktige byggestenene, til fordel for helsen.

Var alt bedre før?

Da jeg vokste opp, var det noe feststemt over "mat" som brus, kaker, boller og godteri. Det var forbeholdt bursdager, jul, 17. mai, og andre festdager. Jeg er glad for å ha vært barn og ungdom i en tid da vi slapp å gå med kronisk sukkerkick, slik mange gjør i dag. Vi var også ute store deler av dagen og fikk masse mosjon og frisk luft. Å si at "alt var bedre før" blir imidlertid litt feil. Mye er bra og også bedre nå. Når det gjelder ernæringsstatus, tror jeg imidlertid at vi var sunnere og i tillegg generelt sett i bedre form på 50-60 tallet.

Hva kan vi så gjøre for å begrense AHF gjennom kostholdet?

En ting er å få nok næring, en annen å begrense mengden av skadelige stoffer gjennom maten. Også om vi tror vi spiser "sunt og variert", kan vi få en del mangelsykdommer, spesielt som følge av for lite D-vitaminer, omega 3 og jod. Dette er i dag "opplest og vedtatt", men også andre mangler kan gi problemer, samt ubalanser i inntak, opptak og avgiftning. For ikke å snakke om tarmfloraens viktige rolle oppi det hele. Ja, det er kompliserte prosesser, men kroppen er fantastisk og jobber på høygir for å kompensere, inntil tidligere nevnte "beger" renner over.

Viktig å forebygge!

Det viktigste er imidlertid å tenke forebyggende. Er først sykdom et faktum, er det mange som har klart å spise seg friske, men når en har kommet dit hen, er det vanskeligere å "snu skuta". Da er det ofte et strengt regime som må til!

Det er helt klart mye som kan gjøres med små kostholds-grep. Og ja, jeg mener absolutt at mat kan og bør være medisin. Det går virkelig an!

• Her finner du en kort beskrivelse om biopati.​ ​

*Epigenetikk er vitenskapen om arvbare, reversible endringer i genaktivitet uten at rekkefølgen på DNA-sekvensen endrer seg. Genene inneholder informasjon om egenskapene en organisme potensielt kan ha, men epigenetiske mekanismer styrer om egenskapene kommer til uttrykk eller ikke.