Matsminke, er det nødvendig?

Tenker du på hva som finnes i maten du spiser? Tror du den kan inneholde stoffer som påvirker helsen negativt? Om du ikke tror det, så kan det hende du forandrer mening når du har lest dette.

Jeg mener de instanser som skal sørge for mattrygghet ikke alltid ser hele bildet. Det er jo så mange faktorer som virker sammen her. Jeg nevnte i et tidligere innlegg cocktail- og synergieffekten, men det er et faktum at enkelt-stoffer etter hvert taes bort fordi de blir klassifisert som helseskadelige, ja, endog kreftfremkallende. Disse blir erstattet av andre stoffer, som kanskje i sin tur også må taes vekk av samme eller andre grunner. Skal en da vente til det ikke lenger er antakelser, men til E-stoffene er forsket ferdig på og eventuelt til slutt funnet garantert skadelige?

En kan jo begynne å spørre seg hvorfor alvorlige sykdommer faktisk øker i omfang. Når autoimmune sykdommer skyter fart, når 1 av 3 nå faktisk får kreft og fertiliteten synker drastisk, er det vel grunner gode nok til å stoppe opp og tenke litt på hva som kan forårsake dette. Selvfølgelig er det mange faktorer som virker inn her, men jeg tror at en kan oppnå mye ved å se nærmere på kostholdet. Stadig flere får nå øynene opp og gjør dette.

Hjelper det å spise økologisk?

Jeg mener bestemt ja. De aller fleste tilsetningsstoffer i mat og pleiemidler, er ikke tillatt i økologiske produkter. Dette er for meg, og for mange med meg, en av flere viktige grunner til å gå for økologisk. Noen bruker mot det å gå for økologisk at de også faktisk inneholder E-stoffer. En skal huske på at en del E-stoffer er naturlige, og det er noen av disse som er tillatt brukt i økologiske produkter.

Hvorfor brukes E-stoffer?

Det er mange grunner til dette, alt fra konservering til et bedre utseende. Det er de sistnevnte jeg i hovedsak vil ta opp her. Det er disse stoffene som populært kalles "matsminke". Om en vil lære mer om hvert enkelt stoff eller grupper av stoffer, kan en lese om E-stoffene på nett, eller skaffe seg E-nummer boken. Det er helt klart at disse stoffene ofte ikke er nødvendige. De som produserer økologisk klarer jo å styre unna og likevel også i så henseende produsere trygg mat.

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen: "Et E-nummer er en kodebetegnelse på de tilsetningsstoffene som det er tillatt å bruke i våre matvarer. E-nummer boken inneholder en fullstendig oversikt over samtlige E-numre. Hvilket tilsetningsstoff? Er det naturlig eller syntetisk? Hvilken funksjoner har stoffet? Hvilke bivirkninger kan stoffet ha? I hvilke matvarer kan man finne stoffet? Med E-boken i hånden kan du sortere matvarene i butikken, og unngå de matvarer som inneholder stoffer som forårsaker plagsomme symptomer."

En skal også vite at det stadig forskes på dette. Her er en​ artikkel fra "Ren mat" som er veldig bra og informativ. Anbefales!

Jeg kan selvsagt ikke ta for meg alle stoffene som jeg mener kvalifiserer til denne slags omtale, men det er noen få jeg vil konsentrere meg om her, nemlig nitritt (E250), nitrat (E251/252) og titandioksid (E171). De går inn under betegnelsen matsminke og burde derfor være helt unødvendige å bruke.

Nitrat og nitritt.

Hva er nitrat/nitritt?

Fra Store Norske Leksikon: "Nitrat er giftig. I kroppen blir nitrat redusert til nitritt. Det reagerer med blodfargestoffet hemoglobin og fører til dannelse av methemoglobin. På denne måten nedsettes kapasiteten på oksygentransporten, og i alvorlige tilfeller fører dette til såkalt indre kvelning. Etter at nitrat er redusert til nitritt, kan det også inngå i reaksjoner med aminer og danne nitrosaminer, som kan være kreftfremkallende."

Hvor finnes de?

Nitrat/nitritt tilsettes svært mange typer produkter, men hovedsakelig da bearbeidede kjøtt- og fiskeprodukter og ost.

En del naturlig forekommende nitrat vil en få i seg gjennom flere typer grønnsaker, som for eksempel spinat og salat. Nitrat blir skadelig når det omdannes til nitrosaminer. Nitrosaminer i mat dannes gjennom reaksjoner mellom aminholdige forbindelser i maten og nitritt som tilsetningsstoff. Økologiske grønnsaker vil inneholde langt mindre nitrat, da jordsmonnet er renere og vil sørge for mer næring og mindre giftstoffer i plantenes vekstfase. De vil som nevnt heller ikke tilsettes disse E-stoffene.

Hvorfor brukes de?

I utgangspunktet ble nitrat og nitritt brukt som konserveringsmiddel. Det ble faktisk forbudt i Norge i 1973, men det er senere blitt gitt flere dispensasjoner fordi man mente det kunne forhindre oppvekst av bakterier, spesielt av botulismebakterien. Etter at det i 2015 ble sådd tvil om at det virker konserverende, ble det i mange land forbudt å bruke. Dette gjaldt også i Norge, men i dag er det brukt i ganske stort omfang, selv om Mattilsynet fraråder det. Det er opplest og vedtatt at nitritt er kreftframkallende, det vites bare ikke hvor grensen går for hvor mye hver enkelt av oss tåler av det. Det er enighet om at et lite barns inntak av stoffet lett kan overskride denne grensen. Her er en​ artikkel som jeg finner interessant og svært viktig angående dette.

Personlig styrer jeg unna disse E-stoffene. Når det er så sterke indisier på at det er skadelig, så går i hvert fall jeg for føre var prinsippet. Jeg har i mange år kjøpt økologiske kjøttprodukter fra Grøstad gris. De har nå dessverre hovedsakelig lagt om produksjonen til å gjelde ikke-økologisk Frilandsgris. At de i hvert fall fortsatt lar dyrene gå fritt er selvsagt bra med tanke på dyrevelferd, men de nye produktene inneholder nitritt, og der er nå ikke samme strenge krav til kvalitetsfór som da de hadde økologisk drift. Det er godt at de ennå har beholdt noen av sine økologiske matvarer. Heldigvis kommer det stadig nye aktører på banen, også en mengde lokale produsenter.

Hvorfor brukes nitritt når det ikke konserverer maten?

Dette har jeg spurt meg selv om òg, faktisk ringt produsenter for å få et svar. Svaret jeg får er at det gir en finere farge på matvarene, og at forbrukerne forventer at pølsene og skinken skal se ut som de alltid har gjort. Men hva gjør det om maten ser litt mer grå og "kjedelig" ut så lenge den smaker godt og er langt sunnere for oss? De økologiske pølsene til Grøstad og den økologiske skinken til Kolonihagen ser helt fine ut, smaker fantastisk, gir mer næring og sparer oss for giftstoffer.

Når nitritt puttes i frysevarer, slik jeg har sett blir gjort, er det i hvert fall ikke fordi produsenten tror det vil konservere. Dette burde være fullstendig unødvendig.

Flere produsenter, som for eksempel Finsbråten og Synnøve, er nå ute med produkter som er tydelig merket "uten nitritt". Dette er jo veldig bra, men jeg foretrekker likevel generelt sett økologiske varer, da jeg føler meg trygg på at de ikke erstatter nitritt med andre potensielt skadelige tilsetningsstoffer. Når det er sagt, er det tross alt bedre å velge de konvensjonelle uten nitritt enn de med. Jeg har sjekket ingredienslisten på Finsbråten sine forskjellige kjøttpålegg, og jeg kan ikke se at de inneholder noen "skumle" ingredienser.

Hvor får en tak i nitrat/nitritt-frie produkter?

En kan få tak i en del økologiske kjøttprodukter på dagligvaren. Meny har noe fra Grøstad (begrenset utvalg av det som nå produseres økologisk derfra) og Rema har Kolonihagen. Her i Bergen er vi så heldige å ha flere steder hvor vi får tak i gode økologiske og kortreiste produkter. Selv handler jeg mye på Reindyrka i Bergen sentrum. Her har de stort utvalg i blant annet ferske og frosne kjøttprodukter, alt selvsagt uten E-stoffer! Dessuten har vi Reko-ringen, som leverer førsteklasses lokal mat. Dyrt tenker du? På disse stedene får en mat med konsentrert næring gjennom grasfora dyr, så det er bare å bruke mindre til hvert måltid og heller øke forbruket av grønnsaker. Jeg deler opp i mindre porsjoner og fryser ned. På denne måten føler jeg ikke at det blir spesielt dyrt.

Titandioksid:

Hva er titandioksid og hvorfor brukes det?

Dette er et stoff som har vært brukt i stort omfang i en rekke produkter. Det er et kritthvitt pulver som i hovedsak har som hensikt å gjøre produktene, ja nettopp, hvitere. Det skal se finere ut og være mer salgbart. Det har de siste år vært forsket på om det kan være helseskadelig og ble for få år siden faktisk klassifisert som mulig kreftfremkallende. Mange produsenter har etter det fjernet det fra sitt sortiment, men det er utrolig nok fremdeles en del som bruker det som tilsetning, også her i Norge. Det går også under betegnelse E 171 og CI 77891.

Hvor finnes dette stoffet?

Titandioksid brukes som tilsetning i dressinger, desserter, smågodt, is, nøtter, tannpasta, solkremer og mye annet. På meg virker det helt utrolig merkelig at et produkt på død og liv skal se hvitt og "fint" ut. Det har ingen innvirkning på noe som helst annet og er i bunn og grunn helt unødvendig.

Titandioksid har egenskaper som gjør at det blir brukt som UV-filter i solkremer med fysisk faktor. Det er da viktig å forsikre seg om at det ikke inneholder nanopartikler*.

Kan vi som forbrukere gjøre noe for å få bort slike stoffer?

TV2 hadde et innslag om titandioksid i Helsekontrollen for vel ett år siden. For de som ikke så det da, vil jeg virkelig anbefale å gå inn og se det her.​ Det er et 7 minutters innslag med mye viktig informasjon. Artikkelen under innslaget er også fin å få med seg.

For å velge riktig i vrimmelen av produkter, er kunnskap uhyre viktig. Om stadig flere forbrukere unngår å kjøpe slike unødvendige "sminkede" produkter, tenker jeg at disse stoffene etter hvert vil bli faset ut. Det er de allerede i en rekke andre land. Her hos oss sitter Ola Nordmann på gjerdet og venter på at Mattilsynet skal si i klartekst at det er helseskadelig og dermed forbyr bruken av det.

Hva kan vi gjøre for generelt å unngå skadelige E-stoffer?

Jeg har jo her kun konsentrert meg om et par E-stoffer. Der er mange flere som går under betegnelsen "matsminke", og som vi lett kan unnvære. Også mange andre E-stoffer som i dag blir betraktet som "nødvendige", trenger slett ikke å være det. Se bare til "økologi-verden". Der klarer en seg i det store og det hele uten disse E-stoffene, og maten er da ikke "ødelagt" av den grunn.

Noen få E-stoffer er nøytrale/naturlige, mange er eller kan være helseskadelige, og en god del vites alt for lite om virkningene av. Et E-stoff regnes gjerne som ufarlig inntil det motsatte er bevist. Den akutte helsefaren for E-stoffer er normalt liten, bortsett fra eventuelle allergiske reaksjoner, men langtidsvirkningene vet en altså for lite om. Vi vet enda mindre om hvordan disse kjemiske stoffene virker sammen med andre stoffer vi utsettes for i hverdagen.

Jeg vil anbefale å etterspørre og kjøpe mat med minst mulige "ingredienser" på innholdslisten, det vil si rene og naturlige varer, og lage mat fra bunnen. Mange bruker i dag mye prosessert og ultra-prosessert mat som ofte inneholder en cocktail av tilsetningsstoffer, hvorav flere kan være potensielt svært skadelige. Hvorfor ikke bruke føre var-prinsippet og styre unna? Jeg vil i hvert fall gjøre min del for å informere, og påvirke til å få fjernet disse i mange tilfeller unødvendige stoffene.

-Go økologisk! Det er bedre for deg, bedre for dyrene og bedre for miljøet!

Et tips til en sunn, rask, økologisk og E-stoff-fri middag:

Pølse med søtpotetstappe:

Dette er en super-lettvint og kjempegod middag som både liten og stor vil like. Jeg får tak i alle ingredienser økologisk, spesielt om jeg går til Reindyrka og handler.

Til 2 personer:

• 4 økologiske pølser, Grøstad
• 1 stor søtpotet
• 2 ts Rørossmør
• 1/2 ts himalaya-salt
• 1/4 ts pepper
• 1/2 dl melk
• 1 glass tomatbønner
• hjemmelaget coleslaw

Kutt søtpoteten i ganske små biter, da er den ferdig kokt på ca 10 min. Ha i salt, pepper, smør og melk og stapp den. La pølsene trekke i ca 5 min. Varm opp tomatbønnene. Har jeg ikke coleslaw, bruker jeg lettkokte/dampede gulrøtter, brokkoli og/eller det jeg ellers måtte ha i hus av grønnsaker. Sopp-stuing er også veldig godt til denne retten.

Coleslaw:

Jeg lager en stor porsjon coleslaw når jeg først er i gang. Her hadde jeg laget den dagen før. Den passer utmerket sammen med mange forskjellige middagsretter, det er bare å prøve seg frem. Den er også fin å bruke som "italiensk salat" og super å bruke på smørbrød sammen med for eksempel reker. Her er oppskrift som for oss holder til flere dager:

• ca 1/4 liten hodekål
• 2 mellomstore gulrøtter (ca 200 gr)
• 1 stort eple med skall
• 1 ts salt
• 1/4 ts pepper
• 1 ss presset sitron
• 1/2 ss sitronskall
• 1 dl majones (gjerne hjemmelaget)
• 1 dl Rørosrømme (eller øko lettrømme)
• 1-2 ts råsukker eller kokosblomstsukker

Riv gulrøtter og eple grovt på rivjern. Finsnitt kålen og bland sammen med gulrøtter og eple. Ha i salt og sitron/sitronskall og rør dette godt sammen i noen minutter så saltet får trekke inn. La det så trekke i noen minutter til. Slå av litt av vannet om du ønsker litt mindre væske i i blandingen. Bland sammen rømme, majones, pepper og sukker. Rør det hele sammen. Smak til med salt og pepper. Jeg har det på et stort norgesglass. Kan oppbevares i opp til 5 dager i kjøleskap.

Til slutt linker til et par aktuelle artikler:

• Generelt om skadelige E-stoffer fra iform​
• Om nanopartikler i titandioksid i forhold til tarmhelse.​
• Fra Regjeringen.no angående endrede spesifikasjoner for E171.
• PubMed angående bruk av E171 i matvarer.

*Fra Store Norske Leksikon: "Nanopartikkel er en partikkel som består av et lite antall atomer, og er mellom 1 og 100 nanometer i diameter. Nanopartikler vil ha kvantemekaniske effekter og dermed energitilstander til elektronene som er kvantisert... /Nanopartikler har også skapt mye usikkerhet, særlig når det gjelder påvirkning på kroppen vår og/eller på økosystemet. På grunn av størrelsen kan nanopartikler gå gjennom barrierer større partikler ikke kan gå gjennom, og de kan dermed komme i kontakt med, og trenge inn i celler eller havne i blodstrømmen. Dette kan være skadelig for kroppen, og toksikologien er derfor et viktig tema når det gjelder nanopartikler."