Er det alltid de mest tilgjengelige opplysninger som er sannheten?

Den informasjonen som ligger mest oppe i dagen og som er mest tilgjengelig, er det alltid den som er sannheten?

Nei, mener jeg, der kan faktisk være en del sannheter som slett ikke er så tilgjengelige for folk flest. Når det gjelder mye av det som har skjedd de siste årene, skal en ikke pirke mye under overflaten for å finne kunnskap som strider i mot mye av det som myndighetene kommer ut med, og som media nok føler seg forpliktet til å formidle. Dukker en litt mer under, ser en at der er mye som ikke stemmer. Bare det at der ikke finnes noen vaksinedebatt gir signaler om at noe skurrer. I ytringsfrihetens navn burde det vært tatt opp til debatt for lenge siden. Der er en del meninger som helt tydelig ikke skal frem i lyset av forskjellige grunner. Dette er historisk og virkelig grunn god nok til å bli skeptisk til og å stille spørsmål ved.

Det er nå mer enn 2 år siden jeg sist hadde innlegg her i bloggen. Mye har skjedd i koronatiden, og mye av det kan eller skal det ikke snakkes om. Vaksinepolitikken er blitt det "unevnelige", nåtidens "Voldemort". Det kan for de som har motstridende meninger ikke snakkes om hverken på privaten, i mellommenneskelige relasjoner eller i den såkalte "frie presse".

Erna Solberg ville ha 100 års hemmelighold omkring koronakommisjonens arbeid, men de fikk "bare" 60. Ingvild Kjerkols forhandlinger om videre avtaler med WHO foregår i lukkede rom. Hva er det de som sitter med makten ikke vil at vi skal vite?

Alt for mange kan eller vil fortsatt ikke se "elefanten i rommet."

Jeg har så mange tanker om hva jeg vil formidle og er glad for å ha denne bloggen for å kunne få frem det jeg brenner for. Jeg ser imidlertid at stadig flere forstår og ser hva som skjer nå, og det gir meg håp for fremtiden.

Men hva er så disse tankene jeg vil formidle?

Jeg vil skissere det i noen punkter, som jeg nok vil bruke flere blogginnlegg på å belyse.

1. Ble det gjort for mye ut av nedstenginger og andre inngripende tiltak i denne tiden?

2. Hvorfor blir mennesker med et annet syn på eksempelvis vaksinepolitikken ikke hørt? De blir derimot i mange tilfeller latterliggjort og hånet.

3. Hvorfor blir en mengde oppegående leger, virologer, forskere og andre med kunnskap og erfaring fremdeles ikke lyttet til, men blir "skjøvet ut i mørket"? Og hvorfor tør mange ikke å stå frem?

4. Normalt sett er det i ytringsfrihetens navn mulig å få diskutert og belyst en sak fra begge sider. Hvorfor er ikke det mulig når det gjelder vaksinedebatten? Det er ikke nødvendigvis slik at flertallet har monopol på sannheten.

5. Hvorfor i all verden gies Nobelprisen i medisin til de som skulle ha utviklet mRNA-teknologien, og hvorfor blir ikke de som startet utviklingen av den nevnt med et ord?

6. Hvorfor står det i den tilgjengelige begrunnelsen til Nobelpriskomiteen at de utviklet en vaksine som var "safe and effective"? Dette er noe mange i dag vet at den ikke er! I den opprinnelige begrunnelsen har de faktisk utelatt "safe".

7. Hvorfor stopper de ikke vaksineringen med mRNA-teknologi etter alle bivirkninger som nå kommer frem?

8. Hvorfor blir mange som har fått bivirkninger ikke tatt på alvor, og hva skal til for å bli trodd?

9. Hvorfor sees det i alle retninger etter sannsynlige grunner til overdødeligheten de siste årene, men ikke mot vaksinebivirkninger som en mulig årsak?

10. Kan det være riktig det som blir hevdet, at forskjellige batchnumre av vaksinen kan gi svært forskjellig grad av risiko for bivirkninger?

11. Korona er et forkjølelsesvirus, og er det ikke slik at et forkjølelsesvirus muterer så fort at det ikke er mulig med vaksine mot den?

12. Vaksinesaken er blitt politikk. Er det nå blitt viktigere enn helsefremmende tiltak? I hvilken grad er det pengene som styrer?

13. Hvordan kan "Long Covid"-problematikken forklares?

14. Skal vi godta at WHO skal legge føringer eller til og med i gitte sitasjoner bestemme over oss i fremtiden? Vil vi i Norge gi fra oss noe av vår suverenitet?

15. Er det greit at vi som borgere ikke skal få vite om viktige og inngripende beslutninger som skal taes for landet vårt? Stoler vi blindt på myndighetene? Er det slik det skal fungere i et demokrati?

16. Skal vi i fremtiden måtte finne oss i å bli mer eller mindre styrt til å ta valg vi absolutt ikke ønsker? Gjelder eksempelvis ikke informert samtykke lenger i vaksinehåndteringen?

Her vil jeg ta for meg punkt nummer 1:

Ble det gjort for mye ut av nedstenginger og andre inngripende tiltak i denne tiden?

Det er så mange spørsmål som kan stilles nå etter den tiden vi har vært i. Personlig føler jeg at 2020 og 2021 har vært som "et hull i tiden", et mørkt hull som for mange var fylt av usikkerhet og frykt. Det som startet 12. mars 2020, utviklet seg til å bli noe langt mer omfattende og inngipende enn vi kunne drømt om i vår villeste fantasi. Selv mistet jeg min mor bare 5 uker etter nedstengingen. Hun ble ensom og trist, vant som hun var med hyppige besøk fra min bror og meg, samt av sine barnebarn og oldebarn. Hun som i utgangspunktet var så glad og humoristisk, mistet livsgnisten og ga opp, -hun orket ikke å leve lenger. Tapet av en kjær mor vil alltid være trist, men under disse omstendigheter var det tragisk og traumatisk!

Mye kunne vært sagt om denne triste situasjonen. Jeg sendte debattinnlegg til BT og fikk flere sympatierklæringer. Mange hadde opplevet mye av den samme fortvilelsen og kunne lett relatere til min historie. Det er imidlertid også helt tydelig at ikke bare de eldre fikk det tøft i denne tiden, men også mange barn hadde det vanskelig.

Mitt håp er at noe slikt aldri vil skje igjen, men at det blir tenkt grundig gjennom konsekvenser av en slik måte å stenge ned samfunnet på. Mange har lidd unødig og altfor mange har fått traumer og sår for livet etter dette.

Sykdommen viste seg etter hvert å ikke være stort verre enn en influensa. Det var jo en utfordring at fordi det var et helt nytt virus, ville svært mange bli smittet, siden ingen hadde vært i berøring med dette viruset før. Selvsagt er det trist og tragisk med de som mistet livet av covid, men der er faktisk normalt flere dødsfall av influensa i et vanlig influensa-år. Her er tallenens tale klare.

Smittevern var selvsagt viktig, som alltid ellers, samt styrking av immunforsvaret. Der fantes også gode legemidler for å begrense sykdommen. Disse ble dessverre knapt brukt og var svært vanskelig å få tak i. En måtte til dels gå "undercover" for å få tak i de, og leger som skrev dem ut sto i fare for å miste lisensen. Noen gjorde faktisk også det. Et av kriteriene for å rulle ut disse eksperimentelle vaksinene var at der ikke skulle finnes legemidler som kunne virke på sykdommen....

Nå er det mange som vet bedre. Der var og er medisiner som virker mot covid.

Det er også i mine øyne helt utrolig at det ikke ble mer fokus på viktigheten av å styrke immunforsvaret med forskjellige tiltak. Men kanskje ikke så overraskende likevel, siden helsvesenet ikke har like stort fokus på forebyggende helsearbeid som på "reparering".

Frykt og negativt stress er forøvrig viktige faktorer når det gjelder å svekke immunforsvaret.

Mine betraktninger omkring vaksinepolitikken:

Her vil jeg avrunde med noen betraktninger vedrørende vaksinepolitikken, som er det jeg nå litt fremover vil konsentrere meg mest om her i bloggen. Dette vil omhandle punkt 2-12 i oversikten.

Det jeg var mest redd for, var faktisk vaksineutrullingen som fant sted og det presset som var i så henseende. Jeg følte det var på sin plass å advare, men alle vi som prøvde på det ble for det meste ikke hørt. Da de begynte å skulle vaksinere barn og gravide, var jeg virkelig sjokkert. At det nå står på FHI sin side at der kan gies mRNA-vaksiner mot covid til barn ned til 6 mnd synes jeg er bent frem tragisk. Den er helt i startfasen og langtidsvirkninger har ikke blitt utstudert enda. Barn blir da heller ikke videre syke av covid. De trenger dessuten å få opparbeidet et naturlig immunforsvar .

Selv var jeg aldri i tvil; jeg ville aldri la meg injisere ut i fra den fryktbaserte propagandaen og det presset som foregikk. Jeg følte veldig tidlig at noe skurret og har bare fått stadig flere beviser på at jeg hadde rett. En vaksine skal nødvendigvis være grundig utprøvd over tid, og nytteverdien skal være større enn risikoen.

Jeg er veldig takknemlig og glad for at det tross alt var noen av mine nærmeste som ikke lot seg vaksinere.

Jeg vil prøve å holde blogginnleggene relativt korte og lettleste, og vil dermed avrunde for nå. Som nevnt vil jeg ta for meg de forskjellige punktene i flere innlegg fremover. Da dette er noe som virkelig opptar meg, har jeg mye på hjertet, så det er ikke umulig at der vil dukke opp flere punkter etter hvert.

Jeg vil ta utgangspunkt i mye av det jeg selv har opplevd rundt meg og ting jeg har hørt fra venner og bekjente . I tillegg har jeg lyttet mye til eksperter med tung faglig bakgrunn, som virkelig vet hva de snakker om, men som blir "tiet ihjel".

Så om du ønsker å få vite mine meninger, samt få disse belyst fra flere hold, så "stay tuned".