Fra boken "Hva sykepleierne så".

Jeg vil her så kort som mulig referere til innholdet i en bok jeg akkurat er ferdig med å lese. Denne gjorde dypt inntrykk på meg. Den belyser grundig en del ting som jeg hørte i starten av koronatiden, men hadde problemer med å tro var sant. Boken heter "What the nurses saw". Den bygger på intervjuer med flere sykepleiere og enkelte andre sykehusansatte fra USA, Canada og England. Disse våget å melde fra om det de mente var alvorlig feilbehandling av pasienter. Historiene er de samme fra sykepleiere forskjellige steder i verden.

Dette er kun ment som et resymé av en bok som jeg absolutt vil anbefale å lese, om du er helsepersonell eller ei. Det er sterk lesing og jeg tror mange vil ha vanskelig for å tro det som kommer frem i denne boken. Der er en mengde opplysninger fra flere intervjuobjekter som er virkelig alarmerende.

Hva så disse sykepleierne?

Det alle de som er intervjuet her melder om, er at de så et behandlingsregime som var kritikkverdig. Der eksisterte en protokoll som skulle brukes ved covid. Flere sykepleiere, som er de som normalt har den nærmeste kontakten med de syke, meldte fra om at denne protokollen slett ikke alltid var til det beste for deres pasienter, men i mange tilfeller bidro til å gjøre dem sykere. I en rekke tilfeller mente de at den førte til dødsfall. Mange var ikke enige i at der skulle være én behandlingsform som var lik for alle med antatt covidsykdom. I en del tilfeller opplevde de at protokollen ble satt i verk også ved lette symptomer, om bare personen testet positivt for covid. Det kommer frem at der var medisiner som ble brukt systematisk, også av og til mot pasientens vilje. Flere forteller også at de fikk beskjed om å legge pasienter i respirator da de på denne måten ville puste i et eget kretsløp som ikke kunne smitte de sykehusansatte. De var etter instruks minimalt inne og så til den syke, og medisiner og næring til sondebruk fylte de i mange tilfeller på ved et stativ som sto ved døren.

De så mennesker som var livredde, men ikke kunne få besøk. og dermed ikke noe trøst, av sine nærmeste, og knapt nok av helsepersonell.

De så også pasienter som ikke ble tilbudt skikkelig ernæring og de som lå i respirator, fikk nødvendigvis all "mat" gjennom sonde.

Hva gikk så denne protokollen ut på?

I USA ble denne protokollen kalt "The NIH/CDC covid treatment protocol". Denne ble også vanlig å bruke mange andre steder i verden. Det som var behandlingsopplegget var følgende: Den syke skulle medisineres med blant annet Remdesivir, som skulle være virksomt ved denne tilstanden. Det var også vanlig å legge personen i respirator, noe som var direktiver ovenfra som sykehusene i gitte tilfeller var pålagt å bruke. Dette var for hvert enkelt sykehus pålagt fra administrasjonen, ikke fra kvalifisert helsepersonell.

Var det så galt å bruke en sånn protokoll da?

Det viste seg snart at denne protokollen hadde store svakheter, som i ytterste konsekvens kunne være livsfarlige. Dette var det svært mange av de med tett pasientkontakt som tidlig meldte fra om. Disse ble raskt uglesett, og om de fortsatte å protestere på dette regimet, ble de oppsagt. Noen mistet også lisensen til å jobbe som sykepleiere. Jeg føler når jeg leser boken at felles for disse er en genuin omsorg for pasientene. De klarte ikke å se på at mennesker skulle bli ødelagt av et farlig og i mange tilfeller helt unødvendig behandlingsregime. Felles for de er også at de har lang erfaring i yrket, er høyt verdsatt og har ofte spesialkompetanse innen forskjellige felt

Utdrag fra informasjon på baksiden av boken (oversatt fra engelsk):

"Disse protokollene ble eksplisitt beordret av de som tok diktatorisk kontroll på det medisinske systemet tidlig på våren 2020. Senere, da de viste seg å feile og skade mange tusen mennesker, ble erfarne og profesjonelle helsearbeidere som ytret bekymringer stilnet med degradering, oppsigelser og organiserte kampanjer av trakassering promotert av media (...) i noen tilfeller i samarbeid med Det Hvite Hus og justisdepartementets FBI".

Hvorfor mente mange at Remdesivir og respirator i disse tilfellene var feil å bruke?

Remdesivir var utviklet for å behandle ebola, men kliniske studier viste ikke signifikant effektivitet. Faktisk kommer det frem i boken at der var flere dødsfall, så bruken av medikamentet ble den gang stoppet. Ved covid-19 ble denne medisinen autorisert til nødbruk i flere land, blant annet i USA, Kina, Australia og i EU. Den kliniske studien varte i mindre enn 2 mnd (fra 21. februar til 10. april 2020). Slike studier varer normalt i flere år. Mange sykepleiere så at det slik preparatet ble brukt ved covid-19, etterhvert kom frem flere farlige bivirkninger. Lever- og nyreskader var blant de mest alvorlige og de så dødsfall etter denne type behandling. Det er ikke så rart at flere vegret seg for å gi pasientene dette preparatet, da de mente at risikoen var langt større enn virkningen.

Når det gjaldt bruk av respirator, forteller alle sykepleierne som her er intervjuet om mye feil bruk av denne behandlingsformen. De mener i hovedsak at svært mange ble lagt i respirator for tidlig og med alt for få indikasjoner på bruk.

Selv hørte jeg om dette i starten og syntes det var vanskelig å tro. På basis av den kunnskapen jeg hadde (eller ikke hadde), tenkte jeg at det måtte vel være helt greit å sette i gang en slik behandling. -Men ikke etter jeg har lest om dette og forstår hva det går i.

I boken er det et intervju med Mark Bishofsky, som er en erfaren "respiratory therapist". I likhet med alle sykepleierne som forteller her, sier han at slike terapeuter er de som fullt ut forstår hvordan å bruke en respirator. Disse terapeutene har i dag fire års utdanning innen sitt fagfelt.

Det er altså mye mer komplisert å betjene en respirator enn det folk flest tror. Pasienten må nødvendigvis i narkose og respiratoren overtar all kontroll over pustemekanismen. Risikoen er større jo lengre et slikt apparat brukes. Der er også mange fininnstillinger som er viktig at er korrekt i forhold til personens behov og tilstand.

Under covid-19 ble der bestilt inn et uhorvelig stort antall respiratorer til sykehusene, og mange har følt at de ble kastet inn i en "ukjent verden" hvor de måtte betjene et apparat som de ikke var nok trent til å bruke. På den måten ble det gjort mange og skjebnesvangre feil. Noen ble satt på for høyt trykk som resulterte i ødelagt lungevev, andre ble liggende alt for lenge med de alvorlige skader det kan forårsake.

Det forklares at respirator er trygt å bruke når det betjenes av riktig personell og over kort tid, slik som normalt er tilfelle under en operasjon. Det er selvsagt viktig å bruke der et menneske har alvorlige pusteproblemer, men det var tydeligvis ikke alltid tilfelle ved bruk av covid-19 protokollen.

Det som går igjen, er at svært mange ble overbehandlet og/eller feilbehandlet. Det er nesten ikke til å tro som det blir fortalt i boken; at hvert enkelt sykehus fikk enorme summer for hver pasient som ble satt på Remdesivir eller andre preparater som var godkjente gjennom protokollen, enda mer ved bruk av respirator og mest om de ble værende på respirator i mer enn 98 timer. Dette er noe hver enkelt sykepleier forteller og det blir utdypet i et eget kapittel av AJ DePriest. fra Tennessee Liberty Network. Han har gått grundig inn i denne problematikken og kommer med tall samt en rekke detaljer omkring dette.

I boken er det flere "cases" fortalt av sykepleierne. Disse understreker alvorligheten i det som skjedde, og en kan virkelig føle med mennesker som har opplevd dette på nært hold, både fra helsepersonellets og fra pasientenes og pårørendes side.

Hva mente sykepleierne og mange andre fagpersoner ville være riktig behandlingsform for de fleste med covid?

Disse sykepleierne mener der finnes mange medisiner som ville fungert mye bedre og ville vært langt tryggere i bruk enn Remdesivir. De som nevnte Ivermectin i starten, ble sett på som konspirasjonsteoretikere som frontet bruk av "hestemedisin". Ja, dette preparatet finnes både til mennesker og dyr og er et antiparasittmiddel brukt spesielt ved skabb. Det har vært brukt i flere tiår, er billig og har lite bivirkninger. Det har også vist seg å ha god effekt på virusinfeksjoner. Det har nå blitt innrømmet "fra øverste hold" at det kunne vært det beste alternativet, sammen med en del lignende preparater. Av en eller annen grunn var disse preparatene vanskelig å få tak i på denne tiden. Litt spesielt da at disse nye "vaksinene" ikke kunne rulles ut om der fantes virksomme medisiner mot covid-19.

Vi kan lese: "In 2015, the Nobel Committee for Physiology or Medicine, in its only award for treatments of infectious diseases since six decades prior, honored the discovery of ivermectin, a multifaceted drug deployed against some of the world’s most devastating tropical diseases.”

Det går også igjen at pasienter ville kunne klart seg langt bedre uten respirator i de fleste tilfeller. Med rette medikamenter, god omsorg og god ernæring ville for dem mye vært gjort. Det kommer også frem at folk i mange tilfeller ville ha fordeler av å bli sendt hjem med riktig behandling der.

Ble lydighet viktigere enn sunn fornuft?

Det fortelles om mange sykepleiere som følte at de ikke klarte å stå i en jobb hvor de måtte godta direktiver som de absolutt ikke var enige i og dermed ikke ønsket å utføre. De orket ikke å se på all den lidelse og frykt som pasientene måtte bli utsatt for.

Flere av disse sykepleierne som sluttet, pluss mange av de som mistet jobben grunnet "ulydighet", organiserte seg i grupper, (som for eksempel American Frontline Nurses), og gikk inn for å hjelpe mennesker. Dette gjorde de på en måte som de, da de jobbet på sykehus, så var mest hensiktsmessig, men som de ikke fikk lov til å utføre der. Der var også mange leger som organiserte seg på samme måte for å gi den pasient-hjelp de mente var forsvarlig.

Der var historier om helsepersonell som smuglet folk ut "bakveien" fra sykehuset for å kunne yte den hjelp de trengte, og for å få de vekk fra det de mente var et skadelig protokoll-regime. Disse, som ble trukket frem her, ble uten unntak friske igjen.

Noen stilte spørsmål om hvorvidt de som sto for behandling som tydelig feilet, virkelig handlet i god tro. Det var helt tydelig svært viktig, ja faktisk overordnet alt annet, å holde seg til protokollen.

Når det er sagt, er det viktig å få frem at der er mange flotte og dyktige mennesker innenfor helsevesenet, i hvert fall her i Norge, slik vi kjenner det.

Et viktig spørsmål som blir fremsatt i boken er: Var det kanskje ikke så mange alvorlige sykdomstilfeller og dødsfall av covid som det media viste til? Kan det være at alt havnet i kategorien covid, selv der det kunne være helt andre årsaker eller medvirkende årsaker? Det kommer klart frem i boken her at der er meninger om at mange av disse kunne tilskrives feilbehandling, mangel på omsorg og ernæring og etter hvert bivirkninger av vaksinene.

Ettersom jeg gjennom hele denne tiden har sett viktigheten av å sette seg inn i det som har skjedd fra flere sider, virker det ikke så fremmed for meg å tro på dette. Jeg synes det er viktig å få belyst en sak fra flere sider, før en bastant avviser viktige aspekter som slett ikke kommer frem gjennom hovedstrømsmediene.