Long Covid, hva er det?

Spørsmålet om hva Long covid egentlig er, har vært en del fokus på i media de siste par årene.

Mitt neste punkt på spørsmålene, som jeg skisserte i et tidligere innlegg, er som følger:

Punkt 12:

Hvordan kan Long Covid problematikken forklares?

Dette burde vel jeg ha et visst fortrinn til å svare på, siden jeg selv fikk denne tilstanden. Her er det mye forvirring ute og går. Helsemyndighetene har sin versjon, hvor vaksine fremstilles som det eneste saliggjørende, noe de mener vil beskytte folk fra å få Long Covid. Ytterpunktet til dette er de som mener at disse ettervirkningene kun er en konsekvens av vaksinen, og at uvaksinerte ikke får dette. Min mening er at ingen av delene er riktig.

Jeg er jo selv uvaksinert, og den ene gangen jeg fikk covid, i november 2021, var jeg ikke spesielt syk. Det var ikke verre enn en vanlig influensa. Likevel ble jeg noen dager etter at jeg følte meg sånn noenlunde frisk igjen, slått i bakken av noen veldig rare og skremmende symptomer. Disse herjet med full styrke i kroppen, med forskjellige merkelige symptomer på rekke og rad, som kom og gikk. Det var skikkelig nifst, men legene fant ingenting, ergo måtte det være noe psykisk, var konklusjonen.

Jeg var innlagt flere ganger på sykehus, og det eneste de etter hvert fant, var 2 små blodpropper i lungene. Dette var skremmende nok, men ikke spesielt overraskende. For det første har jeg Leidenmutasjon, en ganske vanlig arvelig tilstand hvor blodet levrer seg lettere. Akkurat det er ikke noen god kombo med noen måneders sengeleie. Jeg som svært sjelden er syk og stort sett aldri tar medisiner, var nødt til å ta blodfortynnende medikament en periode, og heldigvis forsvant blodproppene raskt.

I helsevesenet hadde de forøvrig ingenting å stille opp med. Der var mange omsorgsfulle og gode personer som gjorde så godt de kunne, men i noen tilfeller følte jeg meg hetset og latterliggjort av helsepersonell fordi jeg ikke hadde tatt vaksinen. Det er veldig tøft å ikke bli tatt på alvor når du blant annet er så utmattet at du nesten ikke klarer å reise deg fra sengen, ikke sover en eneste natt på over 2 måneder, mister fullstendig matlysten og tar av 14 kg på kort tid, får ukontrollerbare rykninger i kroppen, tungpust og til tider føler du holder på å dø og bare blir fullstendig overmannet av tristhet. Jeg er en person som er regnet for å være positiv, optimistisk og for det meste i godt humør. Jeg har aldri hatt noen depresjonstendenser. Så dette var ikke meg. Jeg har vel nå fått en liten flik av forståelse for hvordan de har det de som er rammet av ME.

Men hvorfor skulle jeg få Long Covid? En hørte jo at dette var noe som kunne oppstå etter hard covid-sykdom. Jeg hadde jo mild sykdom, var i rimelig god form og spiste sunt

Jeg hadde en visshet og overbevisning helt fra starten om at jeg skulle styre unna disse hurtiggodkjente vaksinene som liksom skulle "redde verden". Jeg har alltid stolt på mitt immunforsvar, og følte meg trygg på at det ville beskytte meg. Det gjorde det da også da sykdommen sto på, men hvorfor utviklet jeg slike ettervirkninger, som Long Covid egentlig er?

Jeg tror det er flere grunner til dette.

Jeg vil skissere kort noen ting som føltes spesielt tøft i denne tiden:

-I tiden før jeg ble smittet med covid, var jeg allerede ganske utmattet og "nede for telling" av flere årsaker. Som for de fleste andre, var det tøft å bli isolert på en sånn måte som vi gjorde i lange perioder, ikke treffe familien, ikke feire barnebarnas bursdager osv føltes selvfølgelig trist og veldig rart.

-Min mor døde midt i den verste nedstengningen, ikke av covid, men blant annet som en konsekvens av ensomhet og lengsel etter sine kjære. Hun ønsket rett og slett ikke å leve lenger. Dette gikk hardt inn på meg, og fikk meg til å føle meg maktesløs. Det er helt grusomt å tenke på at bare min bror og jeg fikk være hos henne, og da kun helt på slutten. Barnebarn, oldebarn og familie og venner forøvrig fikk ikke tatt farvel. Hele situasjonen rundt dette føltes helt forferdelig og nærmest uvirkelig. (Se tidligere innlegg.)

-Helt fra jeg hørte at der skulle komme noen vaksiner, begynte jeg å undersøke omkring dette, og jeg satte spørsmålstegn ved blant annet hastegodkjenningen og bruk av ny teknologi. Jeg visste at jeg selv ikke kom til å ta denne og var bekymret for mine barn og barnebarn. Jeg var tidlig redd for at dette produktet kunne være svært skadelig på mange måter, og jeg er bare blitt mer overbevist etter hvert, nå når vi ser hvor mange alvorlige bivirkninger der er. Som jeg skrev om i mitt forrige innlegg om bivirkninger, er det helt klart mye som ennå ikke kommer frem i lyset her av forskjellige grunner.

-Det var veldig tøft å ikke kunne ytre seg når en hadde motstridende meninger til narrativet. Verst var det at det ble så problematisk i nære relasjoner. Folk ble i stor grad skremt til å ta vaksinen, de skulle gjøre sin "borgerplikt", eller de ville ut og reise. Jeg var i den kategorien som ble mest skremt av vaksinen og det den kunne forårsake. Mine barn og svigerbarn er alle voksne, selvstendige og oppegående mennesker. Jeg stoler på at de tar gode og riktige valg for seg selv og sine, og jeg har ikke hatt for (u)vane å blande meg inn i deres liv og deres valg. Men når du merker at de fleste menneskene rundt deg, også noen av dine nærmeste, går i flokk mot stupet, da kunne jeg ikke la være å prøve å advare. Selv om dette ikke falt i god jord, var det heldigvis noen som sto over. Men å snakke om det med de nærmeste er fortsatt vanskelig.

-Jeg har alltid hatt en sterk intuisjon som jeg i mange tilfeller har erfart har vært veldig viktig å følge. Når den intuisjonen kikker inn og i tillegg stemmer med mye informasjon, som dessverre ikke var så tilgjengelig der ute, er det ikke mulig for meg å la vær å si i fra. Den polariseringen som oppsto, særlig når det sto på som verst, var vond å takle for oss som ikke fulgte narrativet. Men det var aldri et tema fra min side å "skifte side" og følge et narrativ som hver fiber i min kropp kjente var helt feil. Dette skapte også mye spenninger og vanskelige situasjoner. Men jeg har hele tiden stått støtt i min avgjørelse og har i dag i de fleste settinger ingen problemer med å si hva jeg mener.

Alt dette, og helt sikkert mere til, bidro til mye stress, frykt, uro og ikke minst fortvilelse, som ikke akkurat er med på å styrke immunforsvaret. Kan det være medvirkende årsak til at faktisk flere får såkalt Long Covid? At man i forkant av en infeksjon allerede er nede for telling?

En har jo også hørt at det er mulig å få ettervirkninger etter forskjellige virussykdommer, som for eksempel mononucleose (kyssesyke). Når så mange blir smittet av et virus, er det vel sannsynlig at også flere vil kunne få ettervirkninger.

Men er der noen forskjell på de som får ettervirkninger av covid og de som får det av vaksinen?

Ja, for meg er det tydelig ut i fra sånn som jeg har sett det rundt meg, at de som får det etter covid, i det store og det hele blir friske etter 4-6 mnd, som er forventet tilfriskningstid etter slike ettervirkninger. De som får plagene etter vaksinen, eller etter en kombinasjon av begge deler, er ofte nede for telling i flere år etterpå. Noen, som fortsatt er syke, får også den belastningen at de ikke vet om de noen gang blir helt som før.

Så tilbake til min egen situasjon:

Jeg kjente etter ca 4 mnd at plagene begynte å avta. "Bare" det at søvn og matlyst kom på plass utgjorde selvsagt en stor forskjell. I mars -22 var jeg var så heldig å få komme med på opplegget til "Kompani Covid" som var i regi av kommunen, Det var ledet av to meget dyktige terapeuter, en fysio- og en ergoterapeut, som hadde spesialisert seg på Long Covid. Gruppen møttes noen timer to ganger i uken gjennom to mnd. Det var fantastisk å komme sammen med andre som hadde opplevd det samme som meg, og det var så fint å få være med og delta og bidra i en sånn setting. Der var mange fine fellessamtaler med innslag av kognitiv terapi. Vi fikk gradvis tilnærming til trening med å starte med rolige bevegelser, avslapningsøvelser og pusteøvelser, og vi endte opp med kondisjonsøvelser med høy puls!

Men det mest fantastiske var å endelig bli tatt på alvor.

Etter at disse to månedene med dette opplegget var ferdig, gikk jeg ut sprekere enn jeg hadde vært på svært lenge.

Til tross for at dette var det eneste tilbudet i sitt slag de hadde her på Vestlandet, ble det lagt ned. Forstå det den som kan! Jeg vet om folk som da hadde stått på venteliste i et halvt år og hadde sett veldig frem til å komme i gang der.

Noen av de som gikk på gruppen, var blitt syke etter vaksinen. En av de var blitt veldig alvorlig syk etter denne injeksjonen. Jeg snakket med ham igjen for ca et halvt år siden. Han var blitt bedre etter treningen på gruppen, men var fortsatt syk.

Så det jeg har sett rundt meg, og det andre som har erfart dette har fortalt, er at det er helt klart at de vaksinerte vanligvis får Long Covid hardere og ofte over mye lengre tid enn oss som er uvaksinerte. På Helse Norge sine sider står det at Long Covid i det fleste tilfeller vil vare opp til 6 mnd. Dette ser ut til å stemme for de uten vaksine. Da må jeg tenke på de som var med på "dugnaden" og nå sitter igjen med langvarige plager, gjerne på ubestemt tid.

Det var flere behandlere som sa til meg at jeg kunne være glad for at jeg sto over vaksinen. Siden jeg reagerte så kraftig på virusproteinene i seg selv, ville det kunne bli skikkelig farlig med vaksine på toppen av det. Dette stemmer jo helt med det jeg også selv følte.

Skal man for de vaksinerte se på disse plagene som Long Covid eller som bivirkninger?

Jeg tenker det kan være en kombinasjon av begge deler, som uansett lett havner i kategorien Long Covid. Et problem er nemlig at mange som er vaksinert med alt fra 1 til 4-5 doser og gjerne enda flere, vil havne i kategorien uvaksinert om det har gått en viss tid siden siste dose, og da vet en jo hvor årsaken til plagene blir plassert.

Skulle tro at folk burde ha lært etter det som skjedde med svineinfluensaen i 2009 angående Pandemrix-vaksinen. Denne ble etter hvert sett på som en skandale. Mange av bivirkningene dukket opp etter måneder og år, men ble til slutt likevel linket til vaksinen. Og flere har fått erstatning. Med vaksinasjon med mRna-teknologi er en inne på et enda mer ukjent terreng. Likevel utelukkes det i dag vaksineskader om plagene oppstår etter en viss tid, og svært få har fått erstatning.

Jeg håper og tror at synet på dette vil endre seg etter hvert som nå flere viktige opplysninger kommer frem. Media er ennå svært forsiktige og følger myndighetenes føringer. Der har imidlertid vært åpning for synspunkter utenfor narrativet, og viktige fakta kommer nå mer og mer frem i lyset.

Vi er mange som håper på at de snarest vil fjerne den siste av de fire opprinnelige Covid-vaksinene. Da tenker jeg vi blant annet vil se langt færre tilfeller av det de kaller Long Covid!